Hvordan vil du betale?

«Kort eller kontant?»  Dette spørsmålet får man ofte når man skal betale noe i butikker, enten det er i klesbutikken eller i matbutikken. De siste årene har vi sett det dukke opp mange nye former å betale med. De forskjellige betalingsformene varierer om man betaler på nett eller i fysiske butikker. Betalingskort som Visa eller Mastercard er universielle og fungerer både i butikk og på nett, mens betalingsformer som PayPal og Bitcoins er kun for handling på nett.

Bruksmønsteret for betaling endrer seg

Undersøkelsen som SIFO har gjort viser til at:

• Veksten i mobil bank er i data fra 2016 størst for aldersgruppen 30–44 år, mens det var de unge som sto for veksten i 2015. Det registreres også en ikke uvesentlig økning i bruk av mobil bank blant de eldste aldergruppene.
• Fra 2015 til 2016 har det vært en signifikant økning i mobil handel, mobil bank, kjøp av billetter for reise og betaling av avgifter eller abonnementer. Samtidig registrerer SIFO for første gang i 2016 en nedgang i kjøp av innholdstjenester eller apper og kjøp av digitale varer i apper.
• For betaling til humanitære formå, lser SIFO ingen endring i 2016 fra tidligere år.
• Kvinner er i større grad like aktive som menn i mobil handel ved bruk av kreditt eller debetkort. I 2016 var det kun 3 prosent flere menn enn kvinner som oppa å bruke mobil betaling.
• Aldersforskjellene i mobil betaling synes imidlertid å øke. Hele 50 prosent av de yngste, mot 8 prosent blant de eldste, har brukt mobilen til betaling.
• Det har i hele perioden vært en økning i mobile billetter. 47 prosent oppgir å ha brukt dette i 2016. Det er ingen kjønnsforskjeller, men en stor overvekt av unge som bruker mobile billetter.
• Når det gjelder betalingsapper på mobil, har 45 prosent av respondentene lagt inn DNBs app Vipps, mens et betydelig mindretall har lagt inn andre løsninger. De fleste har brukt disse appene til venne-betaling.

SIFO-forskere konluderer med at det foreløpig er for få integrerte og helhetlige tjenester som kan tilby et bredt spekter av tjenester. Dette, sammen med et allerede velfungerende kortmarked, bidrar til at bruken av mobilen som betaling er beskjeden.

Selv er jeg storbruker av apper hvor man kan betale rett fra mobilen og alle månedskortene mine til buss og tog blir gjort via Ruter og NSBs mobil apper. Kjøping og betaling av de fleste kino billettene mine skjer via min lokale kino sin egen app. Jeg har også både Vipps, mCash og MobilePay installert på mobilen min, men det er bare Vipps som blir brukt jevnlig(noe som kan ha med å gjøre at jeg er DNB kunde og de fleste jeg sender penger til også er det). En av grunnene til at mobilbetaling er så oppstykket vil jeg mene er fordi det ikke har kommet en helhetlig løsning som alle banker og forbrukere kan slutte seg opp om. Hver bank vil gjøre sitt eget konsept for å styre alt fra markedsføring til profitt og jeg tror at vi ikke vil se dette heller før Apple kommer med sin løsning, Apple Pay til Norge(se mer om Apple Pay lenger ned i innlegget).

Kort er godt

For mange små bedrifter og privatpersoner som ønsker å ta betalt med kort kan det å bruke vanlige bankterminaler både vere vansklig og dyrt. Derfor har firmaer som Square og svenske iZettle laget egne portable kortlesere som sammenkobles med smarttelefoner eller netbrett og bruker de som kassemaskiner. Slike løsninger er lettvindte og koster mye mindre enn det å ha store, tunge og dyre korttreminaler. Disse firmane tar bare en liten prosent andel av inntektene for tjenesten basert på hvor mye man selger for.

Norske alternativer

Her hjemme har Norges største bank DNB satset tungt på markedsføring og utvikling av pengeoverførings tjenesten «Vipps«. Det er ofte man hører begrepet «å vippse» blant dagligtalen og på et snaut år har tjenesten gått fra null til over 1,3 millioner brukere(April 2016). Tjenesten lar brukerene enkelt med bare appen og et telefonnummer sende penger over mobilen til alle. I de siste versjonene av appen kan også bedrifter og lag/foreninger ta imot betalinger med Vipps, og nettbutikken til Elkjøp er en av disse. Flere av alternativene har også sitt alternativ til kickstarter, som er en platform hvor flere personer kan gå sammen for å finansiere prosjekter.

Highlights om Vipps i dag:

· Sende penger til kontakter eller ved hjelp av mobiltelefonnummer

· Be om penger fra kontakter eller ved hjelp av mobiltelefonnummer

· Dele opp utgifter mellom flere personer

· Betale for billett i RuterBillett- og NSB-appen

· Betale for taxi i TaxiFix-appen (kun Oslo taxi)

· Betale for tjenester og varer til bedrifter som har bedrift-appen til Vipps

· Starte en «crowdfunding» via Vipps Starter

 

mCash er den Sparebank1-eide konkurrenten som var først ute med vennebetaling, og har til sammenlikning rundt 250.000(sommeren 2016), godt over en halv million nedlastninger brukere og kan også brukes til å betale for kollektiv reisen i Ruter billett appen slik som også Vipps kan.

Et særegent element med mCash er at de også har en tjeneste der man kan bestille og betale for varer i en «mobilmeny» i appen, slik at man unngår lange køer på festivaler, konsertarenaer og restauranter.

Highlights om mCash i dag:

· Sende penger til kontakter eller ved hjelp av mobiltelefonnummer

· Be om penger fra kontakter eller ved hjelp av mobiltelefonnummer

· Handle på konserter, festivaler og restauranter (blant annet Burger King) via en «mobilmeny»

· Betale i utvalgte butikker (blant annet Bunnpris og G-sport) og nettbutikker

· Betale faktura uten å taste KID-nummer

· Betale for billett i RuterBillett- og NSB-appen, samt på Flybussen

· Starte en «crowdfunding» slik som hos kickstarter via frunder.no

 

Mobile Pay er løsningen til Danske Bank og har satset tungt i butikker som bla. Rema 1000, Narvesen og 7-Eleven. Mobile Pay har per i dag 300.000 nedlastninger, men de vil av konkurransehensyn ikke kommunisere tall på hvor mange av disse som er aktive brukere, slik som bla. DNB gjør med Vipps.

Highlights om MobilePay i dag:

· Sende penger til kontakter eller ved hjelp av mobiltelefonnummer

· Be om penger fra kontakter eller ved hjelp av mobiltelefonnummer

· Dele opp utgifter mellom flere personer

· Betale med mobil i en rekke betalingsterminaler (blant annet alle butikkene til Rema 1000, Narvesen, 7-Eleven)

· Betale kinobilletten hos Nordisk film kino

· Betale i utvalgte nettbutikker

· Betale i utvalgte apper (for eksempel NSB-appen)

Hvilken betalingsløsning som er best kan diskuteres, men dinside har iallefall testet de tre konkurrentene for å se om de kan komme fram til et resultat.

Betale med mobilregningen?

Det å betale for tjenester med mobilregningen er noe som har eksistert i lang tid. Jeg kan huske en tid før smarttelefonene på barne og ungdomskolen hvor man kunne kjøpe ringetoner, java spill og bakgrunner til mobiltelefoner i hopetall til stor irritasjon for foreldre som fikk store mobilregninger. Derfor er det ikke så rart at Telia og Telenor også vil ha en del av kaka og har kommet med sin egen betalingsløsning, Strex hvor man betaler for tjenester helt uten kredittkort, mobilapplikasjon og bankkonto. Her belastes beløpene rett og slett fra brukerens mobilregning. Dette er en løsning som helt sikkert kan være praktisk for mange, men kanskje ikke like praktisk for dem som har mobilabonnement gjennom jobben.

Highlights om Strex i dag:

· Betale for en rekke tjenester som trekkes i mobilregningen (blant annet parkering med EasyPark, billett i Ruter-appen, Schibsted-produkter).

· Man slipper å legge inn kortinformasjon eller benytte BankID for betaling.

Navnerot?

De fleste har hørt om og bruker bildedelingstjenesten «Snapchat», og de har også selv inngått et samarbeid med betalingsløsningen «Square» i USA om å kunne sende penger mellom Snapchat brukere inni bildedelings appen. Så for å gjøre det ekstra forvirrende har like vell har den norske Eika gruppen og deres 76 lokalbanker lansert en straksbetalings tjeneste med samme navn. Ass. direktør for betalingsformidling i Eika gruppen, Erlend Sundvor forklarer at de allerede var godt i gang med et pilotprosjekt da Snapchat lanserte sin Snapcash-tjeneste før jul 2015. Og de er ikke bekymret for at kundene skal bli forvirret. Dessuten er Snapcash-tjenesten til Snapchat kun tilgjengelig i det amerikanske markedet. Hadde Snapchat vist om navnelikheten så tror jeg neppe at navnelikheten kunne vært den samme så veldig mye lenger.

Apples første steg

Når Apple holdt pressekonferansen i september 2014 hvor de lanserte iPhone 6 lanserte de også betalingstjenesten Apple Pay. Tjenesten bruker NFC teknologien for å kunne snakke med å betale på støttene bankterminaler. Sammen med Touch ID(fingeravtrykk scanneren på nyere iPhoner) gjør den betaling i butikker og på internett raskt, enkelt og sikkert. Funksjonen har også blitt videreført til smartklokken deres, Apple Watch, og er det nærmeste vi kommer en komplett «alt i en» løsning på kort fri mobilbetaling.

Løsningen har ikke blitt lansert i Norge enda, men stadig flere land får tjenesten så det er nok bare et spørsmål om tid før vi får enda en konkurrent til de norske aktørene her til lands.

 

Hva synes du om at det er så mange forskjellige løsninger på det norske markedet? Hvordan vil markedet se ut om Apple lanserer sin «alt i en» i Norge? Er disse eksisterende betalingsmetodene på mobilen mye brukt av deg i det daglige? Svar i kommentarfeltet under.

 

(PS. Noen av tallene i dette innlegget kan være litt utdaterte.)